Jeg satte opp en potetserver Veldig gøy!
Det er noe fascinerende med internett. Det har fullstendig tatt over vår avstands-kommunikasjon, livene våre er sammenflettet med nettet. Nyheter konsumeres her, meningsutveksling foregår på forskjellige såkalte platformer, kjendiser skapes, rives ned, forbannes og hylles. I alt dette – er også internett fortsatt internett. Jeg skal forklare hva jeg mener med det.
Jeg var på et foredrag på teknisk museum for noen år tilbake, det handlet om en gjeng norske forskere som var med på å definere protokollene til hvordan internett skulle oppføre seg. De diskuterte fram og tilbake om hvilke “topologier” som passet best. Man kan tenke på en topologi, som et slags organisasjons-kart, hvem kan snakke med hvem, og hvem får lov til hva? Dette er veldig forenklet, men det forskerne og utviklerne av internett endte opp med for over 50 år siden – er kanskje vår redning. Det kan redde internett fra å bli et sted hvor kun store aktører utøver mer og mer makt over vanlige folks hverdag.
Gode tjenester forenkler oppgavene i livene våre. Jeg var av den generasjonen som startet voksenlivet, studentlivet og alt det der, når facebook var nytt. Det var et superverktøy for å knytte kontakter og utvide det sosiale nettverket sitt. Man blir nostalgisk, som alle menn som nærmer seg førti, blir, når jeg tenker på hva det ga oss. Enkle måter å nå folk på, invitere til “events” – selve ordet ble en del av dagligtale – organisere løkkefotball, studentfester, you name it, det var et event for det. Det gode i facebook – var at det var en tjeneste som støttet våre sosiale liv, både på nett og utenfor. Det dårlig med facebook, var at de etterhvert sluttet å levere eller bry seg om verdi i form av brukernytte, men heller begynte å fokusere på verdi i form av inntjening, og målpoeng på hvor lenge man var på nettsiden.
Så facebook har blitt kjipt – so what, hvor vil jeg, og hva mener jeg med “internett er fortsatt internett” ?
Internett er bygget på en måte som gjør at alle som er koblet til for å lese og konsumere internett, også har en mulighet til å selv publisere og servere andre nettsider.
Det er en styrke i topologien, eller nettverkskartet, som gjør at det ikke er én sentral server, men mange enheter som snakker med hverandre og dirigerer trafikken rundt.
Dette gjør det mulig for meg, en helt vanlig fyr, å sette opp en Rapsberry Pi på skrivebordet, koble den til nett, og installere en blog på den, og så kan potensielt hele verden lese den.
På samme måte som smarte mennesker lagde internett og nettverkskartet på en måte som gjorde at makten ikke havnet i få hender, så lager smarte mennesker i dag, protokoller som gjør at man kan kommunisere med hverandre i sosiale grupper – uten å måtte samles på ett sentralt sted ala Facebook eller X.
Vi er i en urolig tid, men jeg har et håp om at vi bygger nye gode sosiale verktøy som har et “mennesker”-først-perspektiv, at vi bygger protokoller som folk kan bruke uavhengig av hvem som eier serveren. At menneske A, kan snakke med menneske B uten at de må være låst til å bruke serveren til diktator Z. Zelvzagt, Zatt på zpizzen. Aller helst kommuniserer A og B med hverandre på en måte som Z ikke kan manipulere og ødelegge.
Det fordrer selvsagt at folk finner nytte i verktøyene, og bruker de, og at verktøyene er gode. Men jeg tror vi er på vei dit. Jeg tror de aller fleste egentlig bare vil ha litt kultur og events-kalender, litt venner, litt hobby og litt inspirasjon – så vil man jo også ha slot-machine-scroll med katter og lignende, men er det ikke på tide å skille mellom sosiale nyttetjenester og slot-machines?
I min framtidsvisjon, så kjører ikke Teknisk museum ut events på facebook, de har heller sin egen events-kalender som støtter sosiale-protokoller, slik at jeg, fra min Mastodon-konto får det opp i min feed. I min framtidsvisjon er det ikke slik at alle verdensledere, absurd nok, spytter ut one-liners på en oligarks lukkede private platform (X). I min framtidsvisjon så kan jeg abbonere på kulturkalenderen til nabolaget mitt uten at den dataen selges til reklameselskaper.
I min framtidsvisjon scroller jeg mindre, og skriver mer.
Sistnevnte må jeg jobbe med selv, men dette var en start.
TLDR: Jeg satte opp en Write-freely blog på en Raspberry Pi 5 på pulten min hjemme og ble fascinert av internett. Inspirasjonen til dete hele kom fra en groende irritasjon på sentraliseringen av internett og lignende og et ønske om å teste å sette opp en server for å lære meg mer.